Stor interesse for besøk på vindkraftparkene

Zephyr ønsker å bidra til en konstruktiv debatt om vindkraft gjennom å spre kunnskap. Spesielt studenter ønsker å besøke parkene.

Zephyr får ukentlig henvendelser om besøk fra studenter og det synes vi er hyggelig. Vi tar imot så mange vi kan med de ressursene vi har tilgjengelig. Å dele kunnskap er viktig for å få til en konstruktiv debatt om vindkraft. Ikke minst er det mye å lære om den fantastiske teknologien og den kompetansen som finnes i norsk vindkraftindustri.

Noen av de studentene vi har hatt besøk av nylig er førsteårsstudentene fra NTNU campus Ålesund, som besøkte Haram vindkraftverk. Det var en engasjert gjeng som hadde mange spørsmål om alt fra utbygging og drift til lokalpolitikk og skarpe fronter om ja eller nei til vindkraft.

Studentene fikk stille spørsmålene til en kunnskapsrik gjeng bestående av driftsleder for Haram vindkraftverk, Joakim Egeberg, Vestas vindkrafttekniker Viktoria Haram, representanter for grunneierne og landbruksinteressene, Bjørg Haram og Rune Haram, og lokal entreprenør Andreas Aakre.

Vi er glade for å ha slike arenaer hvor læringen går begge veier.

 

Fin dag i fjellet: Haram Kraft stilte med grill og serverte pølser og drikke.

Vi trenger mange vindparker som Vidar

Vindparken Vidar vil produsere ca 5,5 TWh, hvilket er nok strøm til å dekke forbruket til 340.000 norske husstander eller ca. 700.000 mennesker. Det vil si alle innbyggerne i Østfold og Vestfold/Telemark til sammen. En tilsvarende kraftproduksjon fra vannkraft, vil kreve utbygging av sju Alta-kraftverk med de naturinngrep og konflikter det vil medføre. 

Kronikk av daglig leder i Zephyr, Olav Rommetveit, i Fredrikstad Blad 29.01.2022

Vindparken Vidar vil bidra positivt til kraftbalansen i både Sverige og Norge og dermed til å senke kraftprisen i begge land. Vidar ligger langt fra kysten og utenfor farleder og verneområder og har derfor potensielt mindre konflikter enn annen kraftproduksjon. Vi tror Vidar vil gi svært mye strøm og ha akseptable konsekvenser. Svaret på dette får vi først etter at prosjektet er utredet.

Klimakrise, naturkrise og kraftkrise

For å opprettholde kraftbalansen trenger Norge 30-35 TWh med ny kraftproduksjon frem mot 2030. Det betyr 6-7 kraftverk på størrelse med Vidar eller 43-50 Altakraftverk!

Norske bedrifter vil i årene som kommer måtte sørge for at produktene og tjenestene de tilbyr er klimavennlige. Både kunder og myndigheter krever dette. Derfor er det forventet at kraftforbruket i Norge vil øke med over 30 TWh frem mot 2030. Selskap som ikke gjennomfører nødvendige endringer for å bli klimavennlige vil gå en usikker fremtid i møte. Derfor vil endringene tvinge seg gjennom. Her ligger det en stor mulighet for Norge og Sverige siden vi har stor tilgang på fornybar energi. Men det betinger at vi klarer å sikre et solid kraftoverskudd slik at vi gjennom hele det grønne skiftet får stabile og lave kraftpriser for både husholdningene og næringsliv. Bare på den måten kan vi nå våre klimamål.

Dessverre finnes det ingen plan fra myndighetene om hvordan vi skal sikre dette kraftoverskuddet. Det er overlatt til bransjen selv å foreslå kraftverk noe som vi i Zephyr gjerne gjør. Nå styres det mot et marginalt kraftoverskudd mot 2030 - i beste fall. Det betyr volatile og tidvis høye kraftpriser fremover. Tilstrekkelig utbygging av ny kraft kan løse to av de tre krisene vi står i. Nemlig klimakrisen og kraftkrisen.

Konsekvensutredninger

Den tredje krisen vi står i er naturkrisen og presset på artene. Vi kan ikke løse kraftkrisen og klimakrisen på bekostning av artsmangfoldet og det er grunn til å være skeptisk til å bygge ut nye prosjekter i urørt natur. Konsesjonene som i dag tildeles pålegger kraftselskapene å sikre at man ikke truer noen arter. Første trinn i dette er å gjennomføre grundige konsekvensutredninger slik at myndighetene får et godt beslutningsunderlag for konsesjonsavgjørelsen. Vi starter opp med konsekvensutredninger for Vidar i disse dager og kommer til å bruke flere titalls millioner på utredninger av prosjektet.

Prosjektet vil ta hensyn til marint liv og erfaringer fra andre vindparker til havs viser at det er fullt ut mulig. Siden vindparken ligger langt fra land og på dyp over 100m er det relativt lite stedlig fugl. Det forventes også å være relativt lite fugletrekk i området. Dette vil vi få svar på gjennom feltundersøkelser og utredninger. Vår erfaring med vindkraftverk i trekkrutene på Vestlandet er så langt svært positive. Hundesøk etter fugl i trekkperiodene viser dette. Det er først når utredningene er gjennomført at vi kan trekke konklusjoner om hvordan Vidar vil påvirke de ulike fugleartene.

En vindpark som Vidar vil åpenbart påvirke fisket i området og kanskje særlig bunntråling. Vi har dialog med svenske fiskeorganisasjoner og ønsker også dialog med norske fiskeorganisasjoner for å se om det er mulig å finne gode løsninger sammen.

Visuell effekt

Vindparken vil bli liggende minst 37 km fra Hvaler. Det er omtrent dobbelt så langt som avstanden mellom Vesterøy og Færder fyr. Selv om de 66-91 turbinene er høye vil de gi marginale visuelle effekter for hus og hytter og man vil ikke kunne høre dem. Til det er avstanden for stor. Det er også verdt å merke seg at avstanden fra den planlagte vindparken på Utsira Nord og Haugesund by er omtrent 30 km. Avstanden mellom vindturbinene vil minst være 1,5 km, altså tilsvarende bredden på Drøbaksundet.

Nå er det havvind sin tur

Undertegnede er utdannet vannkraftingeniør og jobbet i 10 år med vannkraftutbygginger for bl.a. Kværner. På 90-tallet var det et folkekrav at det ikke skulle bygges ut mer vannkraftverk og heller satse på vindkraft. I 2006 ble Zephyr stiftet for å bygge ut vindkraft i Norge. I 2012 ble det innført grønne sertifikater for å støtte utbyggingen av norsk vindkraft. Zephyr har siden bygd ut 700 MW med vindkraft eller nesten 200 vindturbiner langs kysten.

Produksjonen fra vindkraftverkene gjør at vannkraftverkene kan spare mer vann til dagene det ikke blåser. Dermed bidrar vindkraften til å senke kraftprisen på kalde vinterdager i tillegg til de vindfulle dagene.

Når vi utvikler vindkraftprosjekter på land får vi ofte spørsmål om når vi kan bygge ut vindkraftverk til havs. Nå ser det ut til at den raske tekniske utviklingen av havvindturbiner og høyere kraftpriser kan gi lønnsomhet til utbygging av flytende havvind og at vi dermed kan bygge ut kraftverk lenger unna folk. Konsekvensutredningene vil vise om Vidar er det kinderegget vi trenger: mye ny fornybar kraft som klima- og kraftkrisen trenger med akseptable konsekvenser for folk og naturmiljøet.


Vidar offshore vindkraftverk på grensen til Norge

Offentlig høring om Vidar offshore vindkraftverk – høringsfrist 4. februar

Zephyr Vind AB planlegger et stort offshore vindkraftverk offshore i Skagerak på grensen mellom Norge og Sverige. Vindkraftverket Vidar er planlagt med en installert effekt på 1400 MW. Anlegget vil kunne produsere inntil 5,5 TWh noe som tilsvarer produksjonen fra åtte Altakraftverk eller tilsvarende husholdsforbruket til ca. 1 million svenske husstander. Det er planlagt med 66-91 vindturbiner med en maksimal rotorhøyde på inntil 340 m. Det vil være flytende turbiner og avstanden mellom turbinene vil være ca. 1,5 km, noe som tilsvarer bredden på Drøbaksundet.

Vindkraftverket er planlagt med en avstand på 37 km til Hvaler og 34 km til Verdens Ende på Tjøme. Siden prosjektet vil medføre grenseoverskridende virkninger har svenske myndigheter sendt prosjektet på høring til norske myndigheter. Miljødirektoratet har lagt prosjektet ut for offentlig høring med høringsfrist 4. februar 2022.

Se mer informasjon om prosjektet og høringen hos Miljødirektoratet.


Fine skiforhold på Guleslettene

Mange koste seg i skiløypene på Guleslettene siste helg.

Read more


Meld.St. 28 (2019-2020)

Stortinget behandlet melding om vindkraft på land 1. desember 2020.

Read more


Byggestart Haram vindkraftverk

Anleggsarbeidene starter opp på Haramsøya

Read more


10. klasse på Mehuken

Elever fra Vågsøy Ungdomsskole på besøk i Mehuken vindkraftverk

Read more