Vil du vite mer om våre planer for fornybar energi i Sarpsborg? Under kan du se opptak av vårt digitale informasjonsmøte om vind- og solkraft i Sarpsborg fra torsdag 4, april. Du kan også lese alle spørsmålene vi fikk inn og våre svar.

 

 

Her kan du lese alle spørsmålene som kom inn under nettmøtet og våre svar på dem:

 

Q: Strømpriskrisa: Den kan dere vel allerede nå løse ved å gi kundene billigere strøm? Trenger vel ikke vindturbiner av den grunn? 

A: Vi selger ikke strøm, men bygger ut vindkraftverkene som produserer den. Vi bidrar gjerne med å redusere kraftprisene i Sarpsborg ved å bygge prosjekter her og tilby kraft til kostpris. Kraft til kostpris kan du lese mer om her: https://zephyr.no/kraft-til-kostpris/  

 

Q: Det er eierne deres jeg snakker om når det gjelder prisene for det er jo kun de som kan vedta billigere strøm for kundene? 

A: Kraftprisene i Norge settes i kraftmarkedet, men det er også mulig å inngå fastprisavtaler, eksempelvis KTK (kraft til kostpris). 

 

Q: Hvis nettkapasitet er problemet så er vel ikke vindturbiner løsningen? 

A: Hei! Kraften fra vindturbinene må inn i nettet, som all annen ny kraft. Vi trenger både mer nett og mer fornybar kraft om vi skal klare den grønne omstillingen. 

 

Q: Klimakrise – Hvordan er hele miljøregnskapet, fra tilvirking av hver bestanddel, gruvedrift, transport, utbyggingen av infrastruktur og anleggsplass? 

A: Hei! Dette kan du lese mer om her.  Stål og betong står for det største utslippet knyttet til produksjon av en vindturbin. https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/klima/   

 

Q: Dere vil konsekvens utrede vindturbiner og solsellepanel i Østfold. Hva er vitsen med det når dette er konsekvens utredet mange ganger før? Hvem skal i så fall betale for konsekvensrapporten? Er det vi som skattebetalere for det vel eierne som får regningen? 

A: Alle områder der man ønsker å bygge vindkraft er særegne, med stedegne naturverdier, landskapsverdier osv. Derfor må man gjennomføre prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Det er utvikler, i dette tilfellet Zephyr, som betaler for konsekvensutredninger. 

 

Q: Hvor mange av anleggene Zephyr har bygget eier de fortsatt? 

A: Vi i Zephyr utvikler, bygger og drifter vindkraftverk. Vi eier dem ikke. Kraftverkene vi har bygget eies av: Østfold Energi og Vardar (Mehuken), Eviny (Guleslettene og Tellenes), Akershus Energi, Cloudberry og KLP (Odal vindkraftverk), Taaleri (Haram), Midtfjellet (Fitjar kraftlag og Aquila). 

 

Q: Kraft til kostpris – De dagene da de produser strøm, ellers til vanlige pris? 

A: Kraft til kostpris er lik uansett gjennom året – uavhengig av vind og produksjon. 

 

Q: Hva er karbonfotavtrykket for den produserte vindkraften og solkraften (hver for seg) i g/kwh slik dere estimerer nå for de to prosjektene i Sarpsborg? 

A: Vi har ikke startet med livsløpsberegninger av karbonfotavtrykk for den planlagte vindkraften i Sarpsborg ennå. Generelt har vind- og solkraftprosjekter lave karbonfotavtrykk sammenliknet med kraftproduksjon basert på fossile brensler. I NVEs kunnskapsgrunnlag kan dere lese at vindkraft slipper ut 13 gCO2/kWh, mens naturgass ligger på 486 gCO2/kWh, eksempelvis. https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/klima/   

 

Q: Zephyr drifter ikke kraftverk – de selger konsesjonen, vanligvis til utenlandske investeringsselskaper. Hvordan kan Zephyr garantere at den lovte prisen lokalt vil bli opprettholdt når det f.eks. er et kinesisk selskap som kjøper anlegget? 

A: Dette reguleres av avtaler i utviklingsselskapet. Investor/eier vil måtte forplikte seg til KTK i forbindelse med kjøpet. Slike avtaler ses for øvrig på som en fordel av mange investorer. 

 

Q: Hvordan kan dere budsjetter med noe som helst hva gjelder kostpris når dere ikke har peiling på hva dette vil koste bygge? Bygges dette helt med subsider fra oss skattebetalere? 

A: Vindkraftprosjekter på land er med dagens teknologi lønnsomt, og kan bygges fullstendig subsidiefritt til normale markedsvilkår. Tilbudet om kraft til kostpris kan først tilbys når kontrakter er inngått og den totale utbyggingskostnaden foreligger. 

 

Q: Dersom Zephyr ikke eier noen av prosjektene de utvikler og eventuelt drifter. Hvordan kan Zephyr love fastpriser. Det er jo ikke Zephyr som selger strømmen. 

A: Kontraktsfestede forpliktelser som inngås i utviklingsfasen til prosjektet følger i et evt. eierskifte. 

 

Q: I tillegg så vil dere teppelegge store skogsområder med solsellepaneler altså fjerne trær som renser forurenset luft og sannsynligvis drepe mye av livet i områdene. i tillegg så er det forferdelig stygt barer se på det som er satt opp på buer. Er det slik dere vil ha det? 

A: Vi har mulighet til å produsere ca. 110 GWh fornybar energi fra solceller i dette området. Det er mye kraft og vi ønsker å utrede dette. Solceller krever en del areal og det vil synes, det har du rett i. Samtidig trenger vi store mengder fornybar energi om vi skal få til det grønne skiftet. 

 

Q: Hva med alle hustakene som det kan legges solceller på? Dette ødelegger ingen grøntområder og kan sikkert bidra med noe ekstra kraft. Hva med å inngå avtaler med privatpersoner, og legge mer til rette for at det skal lønne seg med solceller på tak. Har dere noen tanker rundt dette? 

A: Solceller på vegger og tak, både på industribygg og private bygninger vil være et viktig bidrag i årene som kommer. Men, dette vil ikke være nok til å løse kraftkrisen i seg selv. Solkraft har rundt 1000 fullasttimer per år, hvor produksjonen er høyest på sommeren. Vindkraft på land ligger på mellom 2500 og 3500 fullasttimer per år, hvor produksjonen er høyest på vinteren. Kombinasjonen av solkraft og vindkraft gir derfor jevnere produksjon sammenlignet med kun en av delene. 

 

Q: Er planlagt turbinhøyde i Syverstad samme som for Buer/Rønneld/Sætre? 

A: Dette er per tid ikke avklart, men vil bli bestemt som en del arbeidet med turbinlayout og beregning av årlig kraftproduksjon, i konsekvensutredningsfasen. 

  

Q: Hvilken fortjenestemargin på investert kapital legger dere til grunn for beregning av «kostpris» for kraft? For dere gjør vel ikke dette uten at dere sikrer dere en fortjeneste? 

A: Vi i Zephyr får betalt når vi selger vindkraftverket til ny eier. Våre overskudd går til våre eiere, Vardar og Østfold Energi. Disse er igjen eid av kommunene i Buskerud+Asker og Østfold + Aurskog Høland. Marginene til kraftverkets nye eiere vil variere noe fra kraftverk til kraftverk, men vil være lagt inn i Kraft til kostpris. 

 

Q: Avisning – hvordan foregår denne, med glykol, oppvarmet med dieselaggregat og applisert helikopter? Forurensning i naturen med glykol – hva med dyreliv. Hunder f.eks slikker i seg dette søte stoffet som er dødelig i små mengder. 

A: Avisning gjøres med varmematter eller varmetråder i turbinbladene. Turbinene produserer kraft mindre effektivt med isdannelse på turbinbladene, noe som gjør at turbinleverandørene har klare insentiver for å utvikle effektive avvisningssystemer, naturligvis helt frie for glykol. 

 

Q: Er det ikke forbundet med risiko å bevege seg i områder med vindturbiner? Fare for iskast og lignende? 

A: Under spesielle værforhold kan det oppstå fare for iskast. Dette varsles. Ellers er det fri ferdsel i området. Du kan gå helt inntil turbinene når det ikke er fare for iskast. 

 

Q: Disse vindturbinene vil være synlige i hele Sarpsborg-området og det vil også gjøre folk syke, forringe naturen, senke verdien på boliger osv. Mener dere dette er ok? 

A: Jeg tviler på at folk blir syke av å se turbiner. Vi bygger turbinene etter gjeldende støy- og avstandskrav. I tillegg ønsker vi å bygge på en slik måte at naturinngrepet blir lavest mulig. Direkte bebygd areal i en vindpark ligger på rundt 3% av hele planområdet. Det er vanskelig å si om dette prosjektet vil påvirke boligprisene i nærområdet. 

 

Q: Vindkraft kan aldri bli naturpositivt. Når og hvor mye setter dere av til å tilbakeføre naturen? 

A: Det settes av 6% av investeringsbeløpet for å demontere vindkraftverket og rydde opp i ettertid. Disse pengene settes av fra det tolvte driftsåret. Dette er et krav i konsesjonen og er ikke noe ny eier kan la være å gjøre. 

 

Q: Grusveien er minst 6 meter bred i tillegg hogges det ned trær så at den totale bredden for å klare og transprtere en vinge er ca 30 meter, stemmer dette? 

A: Det kan nok stemme at veibredden inkludert veiskulder kan være på rundt 6 meter. Om det må hugges trær rundt er vanskelig å si, for det avhenger av svingradius, men vi har transportert lange blader gjennom trange tunneler. Om det må hugges enkelte trær vil området utenfor veien bli revegetert. 

 

Q: Støy fra vei kommer i tillegg til støy fra vindturbinene og forsterker bare plagene. Dette burde dere vite? 

A: Støy er et svært viktig tema i konsekvensutredningen, og NVE har satt klare krav til maksimalt støynivå ved hus og hytter. Generelt skal ikke verst tenkelige støynivå fra vindparken overstige 45 dB ved bolig/hytte. Dessuten har NVE fastsatt krav til minumsavstand fra nærmeste turbin til bolig/hytte på 800 m eller 4*totalhøyde på turbinen. 

 

Q: Har dere vurdert veistrukturen (kommunale- og fylkesveier) i området? Disse er mildt sagt dårlige. Hvem betaler for utbedring av disse for å kunne frakte vindmølledeler inn i området? 

A: Dette ser vi på i prosessen. Det er en del av kostnadene vi har når vi bygger vindkraftverk. 

 

Q: Zephyr, som betaler for konsekvensutredninger, sier dere. Hvem eier dere da? Og hvem betaler for dette da? 

A: Zephyr eies av Vardar og Østfold Energi. Vi betaler for konsekvensutredningen. 

 

Q: Disse pengene settes av fra det tolvte driftsåret. Dette er et krav i konsesjonen og er ikke noe ny eier kan la være å gjøre. Når selskapet ev. går konk – Hvem betaler da? 

A: Det er svært usannsynlig at vindkraftverk vil gå konkurs. NVE anslår at kraftprisen vil holde seg på rundt 80 øre per kWh i snitt i lang tid. Det er vesentlig mer enn antatt produksjonskostnad (LCOE) for vindkraft på land. Prisen på turbiner og stål er så høy at dette vil kunne finansiere en ev. opprydding. 

 

Q: Det med besøk kommer aldri til å skje i Skjebergdalen blir jo bare vindmøller og solseller i hele området. 

A: Det tror jeg ikke stemmer. Vi har sett i flere av områdene vi har bygd turbiner i, at området er mer brukt av allmennheten etter at byggingen er ferdig. Dette fordi området blir mer tilgjengelig for folk med veier hvor man både kan trille, sykle, gå og løpe. 

 

Q: Rødliste arter ja, men hva med alle andre dyr som lever i biotopene der det skal bygges. Hvordan vil elgen oppleve slike utbygginger? 

A: Det vil kartlegges i en konsekvensutredning. Erfaringen fra tidligere prosjekter viser at storvilt holder noe avstand gjennom utbyggingsfasen, men at de kommer tilbake i driftsfasen. Her kan du lese mer: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/dyreliv/  

 

Q: Hvordan måles støy? Er det et gjennomsnitt over tid eller maksimal støy? 

A: Det er konkrete støygrenser målt på gjeldende avstandsgrenser. Støygrensen er et gjennomsnitt gjennom døgnet, og støy på kveld og natt vektes enda tyngre. Støyberegningene forutsetter at alle vindturbinene er i full produksjon, med et maksimalt kildestøynivå fra rotoren. I tillegg forutsettes det at det vindretningen fra alle turbinene peker rett mot boligen som støyes beregnes for. Deretter beregnes det en snittverdi for alle timer over døgnet, der kveldstimene (19-23:00) tillegges en straffeverdi på 5 dB, og nattestimene (23-07:00) tillegges 10 dB. I så måte vil aldri det faktiske støynivået overgå støynivået som ligger i støyberegningen i konsekvensutredningen. 

 

Q: Finnes det visualisering av planene i Sarpsborg? 

A: Zephyr vil hente inn en profesjonell tredjepart til å lage realistiske visualiseringer av prosjektet fra sentrale utsiktspunkter i nærområdet. Disse punktene vil bli fastsatt i samråd med kommunen. Visualiseringene blir en del av konsekvensutredningen. 

 

Q: Er det mulig å få inn 13 turbiner i Buer /Rønneld og fortsatt holde seg utenfor 4 X høyden mot alle hus/hytter? 

A: Ja. Avstandskravet på minst 800 meter ELLER fire ganger tipphøyde må vi forholde oss til. Dette er utgangspunktet for all vår prosjektering av nye vindkraftverk. 

 

Q: I hvilken grad forventer man at fuglelivet blir berørt? 

A: Dette vil bli grundig kartlagt som en del av konsekvensutredningene. Du kan lese mer om fugleliv og virkninger fra vindkraft generelt her: https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kunnskapsgrunnlag-om-virkninger-av-vindkraft-paa-land/fugl/  

 

Q: Hvor mange meter bredde i tillegg til selve veien trengs for å kunne transportere vinger og andre bygge-elementer? 

A: Det vil variere på grunn av terreng, topografi osv. I svinger vil det være mer behov enn på rette strekninger. Etter at kraftverket er bygget, vil veiskuldre revegeteres og skogen kommer tilbake. 

 

Q: Dere kan få leie hustaket mitt mot at jeg får billigere strøm så slipper vi dette tullet dere vil bygge i bunn på skogen vår? 

A: Zephyr har ikke takmontert solkraft som en del av sine forretningsområder. 

 

Q: Hvor lang er byggetiden fra en eventuell igangsettingstillatelse foreligger? 

A: Vanligvis går det ett år på detaljprosjektering og ett år på selve byggingen. 

 

Q: Det må bygges parallell nett til Hasle fra B-R kraftverket. Dette vil gå gjennom andre eiendommer på vei til Hasle. Generelt er erstatning for kraftlinjer over annen manns grunn svært dårlig butikk for en grunneier. Vil samme kompensasjon brukes her? 

A: Vi vil legge til grunn de særskilte regler som gjelder for grunnerstatninger for kraftlinjer. Avholdte kraftlinjeskjønn vil være førende. 

 

Q: Rundt hver turbin gruslegges det 6-8000 m2 for og få plass til kranoppstilling avlastningsplass mm. Hvor mangge km2 er Buer/Rønneld området totalt? 

A: Selve konsesjonsområdet på Buer/Rønneld er ca. 6,5 kvadratkilometer. 

 

Q: Hvordan finansieres denne utbygningen? 

A: For disse prosjektene er planen at våre eiere finansierer utbyggingen. Siden vi ikke eier vindparkene vi bygger, vil ikke gjeld som er tatt opp i forbindelse med utbygging synes i våre regnskaper. Vi mottar ikke subsidier eller annen støtte fra Staten. 

 

Q: Zephyr har ikke takmontert solkraft som en del av sine forretningsområder?? Så skaff det da og la naturen være!! 

A: Det er ikke en del av vår forretningsmodell. Men søsterselskapet vårt, Soleie, er gode på dette. 

 

Q: Må jo få kommentere ditt svar, hvor har dere egentlig bygd vindturbiner og solcellepanel sammen? Erfaring fra dette ? 

A: Zephyr har per i dag ikke erfaring med å bygge kombinerte sol- og vindkraftverk, også kalt hybridkraftverk. Men, tidlige estimater og beregninger viser at vi vil kunne installere en betydelig effekt med solenergi, uten å måtte utvide nettkapasiteten utover det som uansett vil måtte bygges for vindkraften. Dette gjør at byggekostnaden for solkraftverket internt i et vindkraftverk kan bli vesentlig lavere enn for et frittstående solkraftverk. 

 

Q: Jeg spurte i sta om bla annet folk som blir syke av vindturbiner. Dere svarte at folk ikke blir syke av å se dem, det jeg tenkte på var jo de som bor i nærområde. også kan jeg jo godt si at jeg blir kvalm av synet av en vindmølle også for de ødelegger hele naturopplevelsen og roen. 

A: Oppfattelsen av vindturbiner i et nærområde er nok svært individuelt. At enkelte folk kan bli plaget og opprørte av å se en vindturbin er ikke utenkelig. I følge FHI er det ingen holdepunkter for en sammenheng mellom støy fra vindturbiner og verken mental helse eller livskvalitet. Det kan du lese mer om her: https://www.fhi.no/kl/stoy/stoy–fra-vindturbiner-helseskadelig/ 

 

Q: Hvor nærme dere eget hus ville dere ansatte i Zepyr hatt en vindpark/vindturbin? 

A: Vi stoler på at støygrensene NVE opererer med er gode. Støygrensene beregnes fra et gitt punkt på utsiden av husveggen. Deretter legger man inn maks produksjon til alle årets timer og vindretning mot punktet på veggen til alle årets timer (noe som selvfølgelig er helt umulig). Under disse forholdene skal makslyden ikke overstige 45 dB. Det tilsvarer lyden fra en stillegående oppvaskmaskin på utsiden av huset. Flere av oss bor i nærheten av vei, jernbane og industriområder og det støyer mer. 

 

Q: Dere sier minimums kravet er 800m fra turbin til hus/hytter. NVE krav sier minimum 800m eller 4x turbinhøyden. Dere skal bygge turbiner som er 252m høye, bør ikke minimum avstand til hus/hytter bli 1008m? 

A: Ja, det er riktig. Totalhøyden er jo ikke foreløpig bestemt, så derfor er det sikkert å si minst 800 meter, men det er riktig å si at avstandskravet vil være 1008 meter om totalhøyden på turbinene blir 252 meter. 

 

Q: Vi hører lite om sol-industrien i deres presentasjon. Dere presenterer prosjektet som om det skal bli idyllisk rundt vindturbinene. Dette er utklipp fra deres egen hjemmeside: «Vi ønsker også å etablere et solkraftverk som integreres med vindkraftverket. Solpanelene vil i så fall plasseres mellom turbinene.» Har vanskelig for å forstå at dette område skal bli et godt rekreasjonsområde. 

A: Solcellene kan plasseres rundt turbinene og kan gi så mye som 110 GWh fornybar kraft. I området som er aktuelt for solkraft er det lav bonitet og mye fjell. Det vil være fine turveier gjennom solcelledelen, men de vil måtte gjerdes inn, så ferdselen blir begrenset rundt solcellepanelene. Om dette er lurt vil en konsekvensutredning fortelle mye om. 

 

Q: Hva om kunnskapsgrunnlaget for naturtyper skulle vise at det er f eks flaggermus og rovfugl i området? 

A: At det er både flaggermus og rovfugl i området er nok ganske sannsynlig. Her vil konsekvensutredningen gi mer svar på detaljer rundt dette. Dersom det viser seg at det er rødlistede arter i området må man se på hvilke avbøtende tiltak man kan bruke for å minske påvirkningen på disse artene. Det er heller ikke alle flaggermus eller rovfugler som er på rødlisten. Det er også forskjell på om arter hekker og bor i området, og om de trekker forbi / gjennom. 

 

Q: Mener Zephyr at det er et positivt tiltak for dette naturområdet å legge til rette for motorferdsel på km-vis av veier? 

A: Det vil ikke åpnes for allmenn bruk av området til motorisert ferdsel. En bom ved starten av adkomstveien inn i planområdet vil sikre dette. Kun grunneierne, nødetater og eier av vindkraftverket har vanligvis nøkkel til bommen(e). I den daglige driften vil driftspersonell bruke kjøretøy ved behov, ellers er det altså ferdsel til fots som vil være rådende. 

 

Q: Det vil være fine turveier gjennom solcelledelen. Skriver dere. har dere sett de solcellene som er satt opp på Buer? Ser jo ut som et takras hele greia ! 

A: Turveiene kan gå gjennom solcelleparken, men panelene gjerdes inn og det vil begrense ferdsel helt inntil. Vi har ikke sett hvordan det har blitt på Buer ennå. Når vi bygger blir det ryddet opp, planert og revegetert slik at det ser ordentlig ut etter bygging. 

 

Q: Om boligene som får lavere verdi som konsekvens av vindpark utbyggingen vil dere erstatte de tapene for boligeierne? 

A: Det er vanskelig å si om prosjektene vil påvirke boligprisene. Myndighetene har nylig innført strengere avstandskrav. 

 

Q: Er verdiforringelse av boliger og bolyst en del av en evt konsekvensutredning? 

A: Nei, det er det ikke, slik som det heller ikke er når det bygges ut veier, høyspentlinjer og annen nødvendig infrastruktur. 

 

Q: Har dere områdekart som kan presenteres hvor tiltenkt areal til sol-industri er merket inn? 

A: Solkraften i området er ikke detaljprosjektert enda, fordi foreløpig trenger vi mer informasjon om arter, naturtyper, biotoper osv fra konsekvensutredningen. Dette fordi vi ønsker å minimere naturinngrep samtidig som vi ønsker å legge tilrette for god produksjon. Oppdatert informasjon om prosjektet vil bli lagt ut her: https://zephyr.no/portfolio/buer-ronneld-vind-og-solpark/ 

 

Q: Er det faktum at Isesjø og naturområdet østover fra før er belastet med et stor høyspentledning en av grunnene til at dette ytterligere skal bygges ut? Hvor skal en ny høyspentledning komme? 

A: Eksisterende nettkapasitet er en stor fordel ved utbygging av nye vindkraftprosjekter, slik som i dette prosjektet. En ny høyspentlinje (produksjonsradial) fra prosjektet vil følge eksisterende 420-kV-kraftlinje mot tilknytning i Hasle transformatorstasjon.