Buer Rønneld
UNDER UTVIKLING
Buer Rønneld
Kommune: Sarpsborg
Vindturbiner: 13
Turbintype: 7,2 MW
Navhøyde: 133 og 166 meter
Total høyde: 252 meter
Rotordiameter: 172 meter
Årlig produksjon: 300 GWh
Installert effekt: 93,6 MW
Solpaneler:
Årlig produksjon: 110 GWh
Installert effekt: 100 MW
Oppstart: 2029/30 (tidligst)
Konsesjonær: Zephyr AS
Buer Rønneld vind- og solpark er planlagt etablert i Sarpsborg kommune i Østfold fylke. Turbinene vil ligge ved Oppsjø i et kupert skogsområde med gode vind- og solforhold, ca. ti kilometer øst for Sarpsborg sentrum.
Vi ønsker også å etablere et solkraftverk som integreres med vindkraftverket. Solpanelene vil i så fall plasseres mellom turbinene.
Klikk HER for å se opptak av digitalt informasjonsmøte om våre vind- og solkraftplaner i Sarpsborg!
Anlegget kan totalt produsere cirka 400 GWh per år. Vindkraftanlegget står da for ca. 300 GWh, mens solkraftanlegget står for vel 100 GWh av den totale produksjonen.
Til sammen tilsvarer dette det årlige strømforbruket til ca. 25 000 husstander, om vi tar utgangspunkt i SSBs statistiske gjennomsnittsforbruk på 16 000 kWh pr. husstand.
Når vi bygger et vindkraftverk bruker vi ca. 3% av arealet i planområdet til veier, oppstillingsplasser og turbinfundamenter. Solkraftverket som er planlagt i Buer Rønneld vind- og solpark kan legge beslag på inntil 25% av arealet inne i planområdet. Arealbruken vil kartlegges detaljert i en eventuell konsekvensutredning.
Bidrag til lokalsamfunnet
Et vind- og solkraftverk betyr store årlige inntekter til kommunen det bygges i. Både produksjonsavgift, eiendomsskatt og andel av grunnrenteskatt vil gi gode inntekter til kommunen.
Kraftverket vil produsere strøm til næringslivet, og vil på den måten kunne bidra til både arbeidsplasser, næringsvekst og høyere skatteinntekter til kommunen.
Vind- og solkraftverket vil også kjøpe en rekke varer og tjenester lokalt og regionalt i byggeperioden og, etter hvert, i driftsfasen. I byggefasen vil det være mulig for lokale entreprenører å by på kontrakter og i driftsfasen vil vindkraftverket kjøpe tjenester innen drift og vedlikehold av elektriske anlegg, veivedlikehold, brøyting, leie av lager og kontor, renhold, teletjenester med mer. Kraftverket vil også ansette folk til drift.
Kraft til kostpris
Vi i Zephyr ønsker å gi mer tilbake til de kommunene som sier ja til nye vindkraftverk. Vi har derfor utviklet konseptet Kraft til kostpris.
Kraft til kostpris betyr at kommuner som sier ja til å etablere nye vindkraftverk, vil få tilbud om å kjøpe kraft til prisen det koster å produsere den. Dette vil gjelde innbyggere, næringsliv og kommune.
For de siste vindkraftprosjektene Zephyr har bygd ut har kostprisen ligget mellom 35 og 45 øre per kWh. Hva reell kostpris vil bli på nye anlegg avhenger av flere faktorer, dette vil avklares i utredningene man gjennomfører i forkant av vedtak om bygging.
For innbyggerne i Sarpsborg vil Kraft til kostpris bety at de kan inngå strømavtaler som gir rett til Kraft til kostpris i hele konsesjonsperioden til kraftverket (25-30 år). Dette gir forutsigbarhet og trygghet. I et litt lengre tidsperspektiv vil det kunne gi besparelser, spesielt inn mot 2030, når Norge i stadig større grad må importere strøm.
For næringslivet vil Kraft til kostpris også bety forutsigbarhet. En del steder vil dette også kunne gi store konkurransefortrinn, dersom man sammenligner seg med næringslivet i kommuner som ikke har tilgang på Kraft til kostpris. Dette kan rett og slett gi ny næringsvekst.
For kommunen vil Kraft til kostpris bety større trygghet for egne innbyggere, at næringslivet i kommunen får konkurransefortrinn, men også at kommunen selv kan budsjettere med en forutsigbar strømpris og slippe at store variasjoner i strømprisene påvirker kommuneøkonomien.
I tillegg til å få kjøpe strømmen til kostpris, vil både kommuner og næringsliv få tilbud om å gå inn på eiersiden av vindkraftverket.
Skånsom utbygging
Zephyr AS ønsker så lite fotavtrykk som mulig i naturen når vi bygger våre vindkraftverk, Vi vil jobbe sammen med grunneiere, eksperter og lokalbefolkning for å få til dette.
Et vindkraftverk legger bare beslag på cirka 3% av arealet i et konsesjonsområde, og turbinbladenes nederste punkt er langt over normal tretopphøyde. Det gir store muligheter for vern av natur og tilrettelegging for ulike verne- og bevaringstiltak inne i vindkraftverket. Noen steder kan det bli aktuelt å lete etter gode tiltak på utsiden av vindkraftverket også.
Ferdsel og sikkerhet
Buer Rønneld vind- og solpark blir liggende flott til i et kupert skogsområde. Stedet er velegnet til friluftsliv gjennom hele året. Vi i Zephyr har lang erfaring med å bygge og drifte vindkraftverk, og vi opplever at veiene inne i kraftverket ofte blir populære turveier. De tas også gjerne i bruk av helt nye grupper med turfolk. Dette ønsker vi å legge til rette for også i Buer Rønneld vind- og solpark.
Vi vil derfor samarbeide med lokale krefter som idrettslag, grunneiere og kommunen for å finne gode tiltak i området, slik at flere kommer seg ut på tur. Dette kan være vårt bidrag til økt turglede og folkehelse.
Bidrar til det grønne skiftet
Vindkraft bidrar til det grønne skiftet og er en energikilde vi trenger mer av i framtida når fossile energikilder skal fases ut. Nye vindkraftverk bidrar også i den nasjonale energidugnaden som Energikommisjonen etterlyser. Buer Rønneld vind- og solpark vil være et betydelig bidrag til både det grønne skiftet og energidugnaden.
Prosess
Å bygge et vindkraftverk er en stor og omfattende prosess. Først må vindkraftverket avklares etter plan- og bygningsloven. Dette skjer etter en såkalt områderegulering. I forbindelse med dette må vindkraftverket utredes i detalj. Før det kan skje må kommunen si ja til en konsekvensutredning, slik at alle fakta kommer på bordet. Hvis kommunestyret sier ja, starter utredningen.
Når utredningen er ferdig og alle fakta er klarlagt rundt vindkraftverket bestemmer kommunestyret seg for om de vil gå videre med prosessen, eller ikke. Hvis kommunestyret sier nei blir det ikke noe kraftverk. Hvis kommunestyret sier ja, må kommunen gjennomføre en overordnet arealavklaring gjennom en områderegulering før det gis konsesjon – noe som betyr at kommunen i praksis har vetorett. Dette er forankret i nytt lovverk i 2023.
Etter at kommunen har sagt ja skal en konsesjonssøknad til slutt behandles av NVE og Olje- og energidepartementet (OED). Selv om kommunen sier ja, så kan fremdeles NVE eller OED si nei.
I første omgang ønsker vi å presentere planene og utvikle disse i tett samarbeid med kommunen, næringslivet og vindkraftverkets nærmeste naboer. Sammen vil vi se på hvordan kraftverket kan skape god nytte og verdi for alle i Sarpsborg kommune.