Land-Hadeland-Toten

Land-Hadeland-Toten vindpark er planlagt etablert i Søndre Land, Gran og Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Turbinene vil ligge ved Trevassåsen, Glåmhaugen og Strandhøgda i et kupert skogsområde med gode vindforhold, sørvest for Eina og nord for Høgkorset.

Land-Hadeland-Toten vindpark er planlagt konsesjonssøkt med inntil 50 vindturbiner med 7,2 MW installert effekt, totalt inntil 360 MW.

Klikk HER for å se opptak av digitalt informasjonsmøte om Land-Hadeland-Toten vindpark!

Anlegget kan produsere cirka 1 TWh per år. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til 62.000 husstander, om vi tar utgangspunkt i SSBs statistiske gjennomsnittsforbruk på 16 000 kWh pr. husstand.

Bidrag til lokalsamfunnet
For kommunene vil vindkraftverket bety store årlige inntekter. Produksjonsavgift på 2,3 øre per kWt og eiendomsskatt er de største inntektskildene. Til sammen vil dette kunne gi kommunene en samlet direkte inntekt på ca. 60 millioner kroner i året, forutsatt makssats på eiendomsskatt.

Beløpet fra eiendomsskatt vil synke gradvis gjennom konsesjonsperioden, fordi den tekniske verdien til vindkraftverket synker med årene. I tillegg til dette kommer grunnrenteskatt, men den skal fordeles på alle kommuner i Norge og vil variere fra år til år.

Vindkraftverket vil også kjøpe en rekke varer og tjenester lokalt og regionalt i byggeperioden og, etter hvert, i driftsfasen. I byggefasen vil det være mulig for lokale entreprenører å by på kontrakter og i driftsfasen vil vindkraftverket kjøpe tjenester innen drift og vedlikehold av elektriske anlegg, veivedlikehold, brøyting, leie av lager og kontor, renhold, teletjenester med mer. Kraftverket vil trenge ansatte til drift og vedlikehold.

En ny kraftlinje er tiltenkt nord mot Raufoss/Gjøvik, med stor kapasitet. Det kan gi nye muligheter for næringslivet lokalt.

Kraft til kostpris
Vi i Zephyr ønsker å gi mer tilbake til de kommunene som sier ja til nye vindkraftverk. Vi har derfor utviklet konseptet Kraft til kostpris.

Kraft til kostpris betyr at kommuner som sier ja til å etablere nye vindkraftverk, vil få tilbud om å kjøpe kraft til prisen det koster å produsere den. Dette vil gjelde innbyggere, næringsliv og kommune.

For de siste vindkraftprosjektene Zephyr har bygd ut har kostprisen ligget mellom 35 og 45 øre per kWh. Hva reell kostpris vil bli på nye anlegg avhenger av flere faktorer, dette vil avklares i utredningene man gjennomfører i forkant av vedtak om bygging.

For innbyggerne i Søndre Land, Gran og Vestre Toten vil Kraft til kostpris bety at de kan inngå strømavtaler som gir rett til Kraft til kostpris i hele konsesjonsperioden til kraftverket (25-30 år). Dette gir forutsigbarhet og trygghet. I et litt lengre tidsperspektiv vil det kunne gi store besparelser, spesielt inn mot 2030, når Norge i stadig større grad må importere strøm.

For næringslivet vil Kraft til kostpris også bety forutsigbarhet. En del steder vil dette også kunne gi store konkurransefortrinn, dersom man sammenligner seg med næringslivet i kommuner som ikke har tilgang på Kraft til kostpris. Dette kan rett og slett gi ny næringsvekst.

For kommunene vil Kraft til kostpris bety større trygghet for egne innbyggere, at næringslivet i kommunen får konkurransefortrinn, men også at kommunen selv kan budsjettere med en forutsigbar strømpris og slippe at store variasjoner i strømprisene påvirker kommuneøkonomien.

I tillegg til å få kjøpe strømmen til kostpris, vil både kommuner og næringsliv få tilbud om å gå inn på eiersiden av vindkraftverket.

Samfunnsbygging
Zephyr ønsker at så mye som mulig av verdiskapningen fra Land-Hadeland-Toten vindpark skal forbli lokalt. Derfor vil vi tilby Søndre Land-, Gran- og Vestre Toten kommune eierskap til vindparken, dersom de ønsker det.

Et kommunalt eierskap vil tilføre mye mer av verdiskapningen til det lokale samfunnet enn om eierskapet er eksternt.

Kommunalt eierskap kan ha store økonomiske konsekvenser for kommunene, noe som åpner for mer enn bare en romslig kommuneøkonomi. For eksempel vil tiltak som kan søke å løse de grunnleggende utfordringene til kommunen, som resulterer i tilflytting, flere arbeidsplasser og økt bokvalitet, kunne bli mulige.

Skånsom utbygging
Zephyr AS ønsker så lite fotavtrykk som mulig i naturen når vi bygger våre vindkraftverk. Vi vil jobbe sammen med grunneiere, eksperter og lokalbefolkningen for å få til dette.

Et vindkraftverk legger bare beslag på cirka 3% av arealet i et konsesjonsområde, og turbinbladenes nederste punkt er langt over normal tretopphøyde.

Det gir store muligheter for vern av natur og tilrettelegging for ulike verne- og bevaringstiltak inne i vindkraftverket. Noen steder kan det bli aktuelt å lete etter gode tiltak på utsiden av vindkraftverket også.

Ferdsel og sikkerhet
Land-Hadeland-Toten vindpark blir liggende flott til i et kupert skogsområde. Stedet er velegnet til friluftsliv gjennom hele året. Vi i Zephyr har lang erfaring med å bygge og drifte vindkraftverk, og vi opplever at veiene inne i kraftverket ofte blir populære turveier. De tas også gjerne i bruk av helt nye grupper med turfolk. Dette ønsker vi å legge til rette for også i Land-Hadeland-Toten Vindpark.

Vi vil derfor samarbeide med lokale krefter som idrettslag, hytteeiere, grunneiere og kommunen for å finne gode tiltak i området, slik at flere kommer seg ut på tur. Dette kan bidra til økt turglede og folkehelse.

Bidrar til det grønne skiftet
Vindkraft bidrar til det grønne skiftet og er en energikilde vi trenger mer av i framtida når fossile energikilder skal fases ut. Energikommisjonen peker på at vi trenger 40 TWh med ny kraft innen 2030.

Nye vindkraftverk bidrar i den nasjonale energidugnaden som Energikommisjonen etterlyser. Land-Hadeland-Toten vindpark vil være et betydelig bidrag til både det grønne skiftet og energidugnaden.

Prosess
Å bygge et vindkraftverk er en stor og omfattende prosess. Først må vindkraftverket avklares etter plan- og bygningsloven. Dette skjer etter en såkalt områderegulering. I forbindelse med dette må vindkraftverket utredes i detalj. Før det kan skje må kommunen si ja til en konsekvensutredning, slik at alle fakta kommer på bordet. Hvis kommunestyret sier ja, starter utredningen.

Når utredningen er ferdig og alle fakta er klarlagt rundt vindkraftverket, bestemmer kommunestyret seg for om de vil gå videre med prosessen, eller ikke. Hvis kommunestyret sier nei blir det ikke noe kraftverk. Hvis kommunestyret sier ja, må kommunen gjennomføre en overordnet arealavklaring gjennom en områderegulering før det gis konsesjon – noe som betyr at kommunen i praksis har vetorett.

Dersom kommunen sier ja, skal en konsesjonssøknad til slutt behandles av NVE og Energidepartementet (ED). Selv om kommunen sier ja, så kan fremdeles NVE eller ED si nei.

I første omgang ønsker vi å presentere planene og utvikle disse i tett samarbeid med kommunen, grunneiere, næringslivet og lokalsamfunnet for øvrig. Sammen vil vi se på hvordan kraftverket kan skape god nytte og verdi for alle i Søndre Land, Gran og Vestre Toten kommune.