Zephyr tilbyr «Kraft til kostpris», som betyr at kommuner, innbyggere og næringsliv får tilbud om å kjøpe kraft til prisen det koster å produsere den – altså prisen på utvikling, finansiering, byggingen og driften til sammen.  

Dette gir besparelser for kommunene og innbyggerne, samt forutsigbarhet og vekstvilkår for næringslivet. 

Kommuner og næringsliv vil også få tilbud om å gå inn på eiersiden av vindkraftverket.

En kommune vil tjene på å bygge vindkraftverk. Gjennom Zephyr vil det også komme goder til innbyggere, næringsliv og til kommunen. 

«Kraft til kostpris» tilbyr stabile strømpriser til den prisen det koster å utvikle, finansiere, bygge og produsere den.

For en gjennomsnittlig vindpark med 20 turbiner* på 7,2 MW vil kommunen få årlige inntekter på over 20 millioner kroner til sammen fra eiendomsskatt* og produksjonsavgift*.

Vindkraftverk betyr også arbeidsplasser, spesielt i byggefasen, men også i driftsfasen. Et vindkraftverk kan også være gunstig med tanke på å etablere ny industri og nye arbeidsplasser i kommunen.

Vil du vite mer? Besøk Norges vassdrags- og energidirektorats nettsider, og sjekk ut hvor vi har prosjekter i dag her. 

Zephyr er et helnorsk selskap, eid av Østfold Energi og Vardar med 50% hver. 

Østfold Energi eies av de 12 kommunene i Østfold, Aurskog-Høland kommune og Østfold fylkeskommune, mens Vardar eies av 19 kommuner i Buskerud og Asker kommune. 

Det betyr at det er disse kommunene og Østfold fylkeskommune som får inntekter fra vår virksomhet. Verdiskapingen går dermed tilbake til kommuner og lokalsamfunn. 

Trykk her for å lære mer om eierne våre. 

Nei.

Tidligere behandlet NVE* alle søknader om konsesjon*, men kommunens innspill var høyt prioritert. 

Etter endringer i lovverket vil kommunene bli mye mer involvert enn før, og har i praksis vetorett.

Vil du vite mer? Trykk her for mer informasjon.

Lokale kraftanlegg gir arbeidsplasser både i byggefasen og i driftsfasen. Det skal etableres anleggsveier, vindturbiner skal monteres, og kraftkabler og master må settes opp. Det betyr arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunen.

Når anlegget er ferdig trengs det også fagfolk til å drifte anlegget.

I Norge er det et solid kompetansemiljø og vi har allerede installert over 1.300 vindturbiner. 

Vil du vite mer? Trykk her for å lese mer. 

Les også om: faglinjer på videregående skoler.

Dersom kommunen har eiendomsskatt*, betaler også vindkraftselskapet eiendomsskatt*. Det betales også 2,3 øre per produserte kWh* i produksjonsavgift*, dette går rett til vertskommunen.

Trykk her for en detaljert oversikt.

Et vindkraftanlegg vil kunne tiltrekke seg ny næringsvirksomhet fordi anlegget bidrar med mye energi. Kraft til kostpris vil gi forutsigbare strømpriser i lang tid. Dette kan være attraktivt for en rekke næringsaktører. 

Zephyr ønsker å tilby energien fra nye vindparker til lokalsamfunnet og til etablering av ny industri lokalt. 

Vil du vite mer om muligheter for næringsvirksomhet? Trykk her for å lese mer om påvirkning av næringslivet i anleggs- og driftsfasen. Gå også hit for å lese mer om annen virksomhet*.

Nei, det er det ikke.

NVEs* beregninger viser at vindkraftverk på land har den laveste kostnaden av alle kraftproduksjonsteknologier i Norge, med en utbyggingskostnad (LCOE) på 30 øre/kWh*.

Vil du vite mer? Trykk her for mer informasjon.

Folk kan som regel ferdes fritt mellom vindturbinene etter at anleggsperioden er over og kraftverket er satt i drift. Veinettet i vindparkene gjør ofte områdene mer tilgjengelige – både for syklister, småbarnsfamilier, bevegelseshemmede og andre.  

Eksempelvis har utbyggingen av Guleslettene vindpark i Bremanger og Kinn kommune i Vestland fylke, ført til at fjellområdet blir vesentlig mer brukt til friluftsliv. I vindparken er det lagt til rette for en rekke friluftsaktiviteter gjennom bygging av lysløype, varmestue, fiskebrygge, bro og sitteplasser i området. 

Mange steder blir vindparkene også turistattraksjoner. Et annet eksempel på dette er Mehuken vindpark i Kinn kommune. I videoen under kan du se hvordan innbyggerne tar i bruk vindparken.

Vil du vite mer? Les mer om bruken av vindkraft her.

Alle former for kraftproduksjon vil påvirke naturen, men vindkraft er en av de mest miljøvennlige. 

Vindkraft er utslippsfri og fornybar kraftproduksjon som bidrar til å kutte klimagassutslipp og begrense klimaendringene. Dermed styrker vindkraft livsgrunnlaget for både dyr og mennesker.   

Innvirkningen på fugler og annet dyreliv er godt kartlagt gjennom forskning, og er en del av NVEs* oppdaterte kunnskapsgrunnlag, som først ble presentert i april 2019. Dette er blant temaene som skal utredes i detalj i en konsekvensutredning* når noen ønsker å sende søknad om bygging av ny vindkraft.  Les mer om NVEs kunnskapsgrunnlag her. 

Vil du vite mer om utredning* av prosjekter? Les mer her.

Vindturbiner slipper ut mikroplast* i små mengder, ca. 150-200 gram per turbin per år. 

Det utgjør en relativt liten del av den totale forurensningen av mikroplast*.

En bil slipper til sammenligning ut ca. 2 kg mikroplast per år. 

Vil du vite mer? Les mer her.

Vindturbinene lager lyd når turbinbladene går gjennom luften. Opplevelsen av støy er ulik for person til person, og vil også avhenge av avstand til vindturbinen, hastigheten på turbinen, vindretningen, geografien og vegetasjonens evne til å absorbere støy.

Den anbefalte grenseverdien for støy er 45 dB for vindkraftverk, som er strengere enn grenseverdiene for støy fra blant annet vei, jernbane og industri. 

Det betyr at støynivået fra en vindpark skal maksimalt være 45 dB på ytterveggen på boligen ved verst tenkelige vindretning. 45 dB opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene. 

Vil du vite mer om støy og vindkraft? Trykk her for å komme til NVEs nettsider og her for å lese miljødirektoratets veileder til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.

Ved spesielle temperaturer, fuktighet og vindforhold kan is dannes på vindturbiners tårn, maskinhus og rotorblader.

Hvor isen treffer bakken varierer basert på forhold som turbinens egenskaper og klima. Is som faller fra en stanset turbin* treffer som regel rett under, men kan flyttes ved sterk vind. Sjansen for skade fra isklumper er lav, men det har potensial til å gjøre stor skade. 

Eiere av vindkraftverk må derfor vurdere risiko og ta forebyggende tiltak som skilting, sikkerhetsavstand og digital varsling.

Det finnes systemer for både antiising og avising av vindturbiners rotorblader. Antiising vil si å forhindre at det dannes is på turbinbladene, mens avising innebærer å fjerne is som har blitt dannet.

Et eksempel på antiising kan være at turbinbladene varmes opp med f.eks varmetråder, slik at nedbør eller skyising ikke omdannes til is på bladet. 

Avising kan skje ved at is, som har blitt dannet, fjernes når turbinen er stoppet. Dette med hjelp av eksempelvis varm luft eller andre varmesystemer i turbinbladet. 

Systemer for anti- og avising på rotorbladene kan redusere omfanget av ising, men vil ikke utelukke at iskast kan forekomme.

Zephyr bruker varme i bladene på turbinene til å motvirke iskast.

Vil du vite mer? Les mer på våre sider her. 

Mer fornybar kraft, spesielt landbasert vindkraft, er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet og unngå fremtidig kraftmangel.

Uten økt energiproduksjon må Norge importere energi, noe som kan øke strømprisene. Ifølge NVE* produserer landbasert vindkraft 17 av Norges totale 156 TWh* i et normalår, nok til omtrent 1 million husholdninger. 

Energikommisjonens* rapport, fra 2023, sier at Norge går mot et kraftunderskudd innen 2026/2027, med en mangel på 35 TWh* i 2030. Kommisjonen anbefaler å bygge ut minst 40 TWh* fornybar energi, i tillegg til 20 TWh med ENØK-tiltak. 

Vil du vite mer? Sjekk ut NVEs statistikk og Energikommisjonens rapport.

FNs klimapanel mener det er viktig at vi reduserer utslippene fra energisektoren og utnytter energien mer effektivt. Da er vindkraftverk også viktig for å kutte i subsidier til fossil industri. 

Les mer om dette her.

En gjennomsnittlig vindpark vil kunne gi strøm til om lag 20 000 husstander, men dette er avhengig av prosjektets størrelse, turbintype og vindforhold.

En moderne vindturbin på 7,2 MW, vil kunne produsere i overkant av 21 GWh* – det vil si forbruket til ca. 1400 husstander. 

Vil du vite mer? Les mer om kraftproduksjon på NVE* her. 

Et vindkraftverk legger direkte beslag på ca. 3% av arealet innenfor konsesjonsområdet*.

Trykk her for å lese mer om arealbruk for et vindkraftverk. 

Et vindkraftverk varer som regel i 25 til 30 år. Etter dette kan konsesjonen* fornyes og vindkraftverket moderniseres, eller det kan demonteres og området tilbakeføres til opprinnelig stand, så langt det er mulig.  

En vindturbin kan bli opp til 30-35 år. 

En vindturbin fungerer ved at tre blader, montert på en horisontal aksel i et maskinhus på toppen av et tårn, roterer når vinden blåser. 

Maskinhuset vris, enten ved hjelp av elektriske motorer eller vinden, slik at bladene alltid er rett på vindretningen. 

Generatoren omdanner deretter rotasjonsenergien til elektrisk energi. 

Les mer her på SNL sine sider.

Hvor store vindturbinene blir er ikke helt likt overalt. Selve størrelsen har begrenset betydning for landskapsinntrykket på lengre avstander. SNL skriver at verdens høyeste vindturbin på land er 199 meter. 

Eksempelvis er Guleslettene sin totale høyde 158 meter. 

Vil du vite mer? Les mer om vindturbiner i landskapet her.

Når det ikke blåser og vindturbinene stopper opp, produserer de ikke strøm. Hvor det er vind er en stor faktor man vurderer før man utvikler et vindkraftverk. 

Norge er heldigvis blant landene i Europa med best vindressurser, vil du lese mer og se et kart over vannressursene i Norge?

Trykk her for å komme til NVE. 

Iblant blir vindturbin forvekslet med en vindmølle. Sistnevnte er en vinddrevet mølle for maling av korn, mineraler og annet. I dag er dette en vanlig og misvisende betegnelse for vindturbin. Les mer her.