I sommer har studenter fra NMBU og NTNU kartlagt utslippsdata og naturmangfold i Østfold.

 

Studentene (f.v.) Eirik Tjensvoll Obrestad, Tuva Marie Talgø-Thomassen Mikkel Ziener og Truls Kleven Styrmoe har i sommer bidratt med viktige kartlegginger for Zephyr og Østfold Energi.

 

Hvordan redusere CO2-utslipp?

Ziener og Styrmoe har kartlagt hva som skal til for å få redusert CO2-utslippene i Østfold i betydelig grad og hvordan byer og tettsteder i Østfold kan bli utslippsfrie.

Det finnes et godt tallmateriale for utslipp av klimagasser i Østfold på www.norskeutslipp.no. Dette har dannet grunnlaget for analysene av hvor utslippene kommer fra. Østfold Fylkeskommune har laget en energi og klimaplan (2019) som setter mål for utslippsreduksjoner. Studentene har sett på hver sektor og satt opp en handlingsplan for hvordan man kan redusere og helst fjerne utslippene.

Hovedfunnet er at det er relativt få bedrifter som står for det aller meste av CO2-utslippene i Østfold. For å få ned utslippene må det satses på elektrifisering og karbonfangst, dette vil igjen utløse et behov for oppgradering av strømnettet og mer enn 3 TWh ny kraft.

 

Naturpositivitet er krevende

Talgø-Thommassen og Tjensvoll Obrestad har studert hva som må til for at et vindkraftverk kan bli naturpositivt og laget metodikk for dette.

Studentene har kartlagt sårbare arter innenfor planområdet for et vindkraftprosjekt og kom med forslag til hvordan Zephyr kan bedre livsgrunnlaget for artene. Målet er å bli naturpositive når selskapet bygger ut nye vindkraftverk.

Hovedfunnet er at rødlistede arter hovedsakelig finnes i gammelskog der det ikke har blitt drevet skogsdrift på over 80- 100 år. Det blir dermed viktig å ta hensyn til dette ved bygging av framtidige vindkraftverk, slik at kraftverkene påvirker naturen minst mulig.